Hvorfor blir føttene skadet?

Omtrent én av ti personer med diabetes vil få fotsår på et eller annet tidspunkt. Det er to årsaker. Noen har begge disse tilstandene. Har du begge, er du ekstra utsatt for å få sår på føttene:

Nevropati

Høyt blodsukker over tid ødelegger nervene i føttene. Dette kalles nevropati, og betyr at du har nedsatt følelse, i dette tilfellet i føttene.

Berøringssansen er nedsatt, og du merker ikke stikk eller trykk like godt som før. Det blir også vanskeligere å kjenne forskjell på varme og kalde ting. Du kan derfor for eksempel gå med en stein i skoen uten at du merker det. Du får lettere fotsår uten at du merker det.

Høyt blodsukker gjør også at du har større risiko for å få infeksjon i sårene.

Åreforkalkning

Åreforkalkning (arterosklerose) er den andre komplikasjonen som kan føre til fotsår. Blodkarene snevrer seg inn, og det gir nedsatt sirkulasjon i beina. Dermed får vevet mindre oksygen og næringsstoffer, og kroppens evne til å reparere sår blir dårligere.

Du har risiko for åreforkalkning både hvis du har høyt blodsukker, høyt kolesterol i blodet og høyt blodtrykk. Røyking er også en risikofaktor.

Hvordan vet du om du har fotskader?

Nevropati: Du kan ha nevropati uten at du legger merke til det. Det er derfor veldig viktig at legen undersøker føttene dine hvert år på årskontrollen.

Noen kan få en mer smertefull form for nevropati. Da kjenner du en brennende verking og/eller nummenhet i føttene, eller har en følelse av å gå på puter.

Åreforkalkning: Hvis du plages med smerte i leggene når du går, er det oftest på grunn av nedsatt blodsirkulasjon. Da vil smertene forsvinne når du stopper opp eller er i ro.

Dette bør legen din sjekke

Minst én gang i året skal legen undersøke føttene dine. Det kan for eksempel skje på årskontrollen. Undersøkelsen bør bestå av:

• Spørsmål om nevropati (prikking/stikking, smerter).
• Inspeksjon (hard hud, sår, feilstilling, hudproblemer).
• Vurdering av fotpuls.
• Vurdering av følelsen i beina ved hjelp av monofilament. En slik test brukes av helsepersonell for å undersøke følsomhet under føttene.

Hvordan vet du hvilken risiko du har for å få fotsår?

En monofilament-test brukes også til å gradere din risiko for fotsår:

Lav risiko

Du har en normal undersøkelse. Du skal følges opp årlig med sjekk av føttene.

Moderat risiko

Du har fått påvist risiko. Du skal ha grundig opplæring i fotvern. Legen vurderer såler og fotsenger eller fjerning av hard hud. Du bør få føttene kontrollert hver tredje til sjette måned, gjerne i samarbeid med fotterapeut.

Høy risiko

Du har to eller flere risikofaktorer for å få fotsår. Du har kanskje hatt sår tidligere, eller du har amputert, har nevropati og/eller nedsatt sirkulasjon. Du skal ha samme oppfølging som ved moderat risiko.

Dette må du gjøre hvis du har fått fotsår

Har du sår nedenfor ankelen? Det regnes som diabetiske fotsår dersom du har diabetes.

Du må ta kontakt med fastlegen din så raskt som mulig hvis du oppdager sår på beina. Også dersom du opplever forverring i en fot du har sår på.

Du skal henvises til spesialisthelsetjenesten (fotteam) for behandling av såret. Det er litt forskjellig fra sykehus til sykehus hvilken avdeling som har ansvar for oppfølging av personer med diabetiske fotsår. Har du en alvorlig infeksjon eller sterkt nedsatt sirkulasjon? Da bør du få henvisning til øyeblikkelig hjelp. Får du tegn på infeksjon på en fot utenom fastlegens åpningstid, så ta kontakt med legevakt.

Viktige råd til deg som har fått fotsår

• Husk at det er din fot. Spør heller én gang for mye enn én gang for lite!
• Ikke gå eller stå på den berørte foten.
• Følg opp behandlingen du blir anbefalt. Bruk bandasjene og skoene du blir anbefalt, og fullfør en eventuell antibiotikabehandling.
• Dersom du selv ikke klarer å stelle såret mellom kontrollene, be om hjelp av hjemmetjenesten eller legekontoret.
• Vær obs på at diabetiske fotsår av og til ligger skjult under hard hud og kan samle dødt vev rundt seg. Dette vevet må fjernes for at såret skal gro. Dersom du ser tegn til gammel blødning under en skorpe (hud), tenk på det som et sår inntil det motsatte er bevist!

Hvilke rettigheter har du ved behandling av fotsår?

Bandasjer og utstyr

Dersom du har hatt et sår i mer enn tre måneder, regnes det for å være et kronisk sår. Bandasjer og utstyr du trenger for å behandle dette såret får du dessverre ikke på blå resept. Men du kan få refundert 90 prosent av utgiftene per kalenderår - minus en egenandel på 1858 kroner. Du må selv legge ut og ta vare på kvitteringene for det du kjøper. Be legen din hjelpe deg med å fylle ut søknaden til Helfo.

Dersom hjemmetjenesten hjelper deg med å stelle såret mellom kontrollene på sykehuset, skal de stå for utgiftene til behandlingen. Da kan du ikke søke om refusjon.

Hyperbar oksygenbehandling

Ved kroniske og infiserte diabetiske fotsår kan hyperbar oksygenbehandling være aktuelt. Snakk med de som følger deg opp for å høre om dette er noe som kan være aktuelt for deg.

Ortopedisk fottøy

Ortopedisk fottøy kan være sko som er laget spesielt for deg. Det kan også være fotsenger (såler) eller støttende skinner. Disse fottøyene skal hjelpe mot funksjonsforstyrrelser i fot- og ankelregionen, for eksempel for personer med diabetes.

Hvem får ortopedisk fottøy?
For å få støtte til ortopediske hjelpemidler må du ha en varig (over to år) nedsatt funksjonsevne. Hjelpemiddelet må være nødvendig for å opprettholde et alminnelig funksjonsnivå, og det må være rekvirert av godkjent spesialist.

For å få stønad, må fottøyet være laget av en leverandør som har rammeavtale med NAV. En ortoped eller spesialist i indremedisin kan skrive ut henvisning til Nav.

Hvordan bruker du ortopedisk fottøy?

Hvis du har fått tildelt sko, støtter og/eller fotsenger, er det viktig at du følger anvisningene fra ortopediingeniøren som har laget skoene. Disse skoene bør være de eneste du bruker.

Skohenvisningen (rekvisisjonen) vil normalt omfatte også fotsenger. De er en viktig del av skoene, og du bør kun ta dem ut dersom ortopediingeniøren råder deg til det. Den som leverte skoene, vil reparere eller endre dem ved behov. Derfor er det viktig å gå til jevnlig oppfølging.

Hvordan tar du best vare på føttene dine?

God regulering av blodsukkeret forebygger fotsår. Men mange med diabetes type 2 kan ha forhøyet blodsukker en tid før de oppdager det. Derfor er det flere som får nedsatt førlighet i beina etter få år med diagnosen. Også du som har hatt diabetes type 1 i mange år, kan få slike plager.

Hold best mulig kontroll på blodsukkeret, kolesterolet og blodtrykket, og få føttene undersøkt og vurdert hos lege hvert år. Da reduserer du risikoen for å utvikle fotproblemer i framtiden.

Andre praktiske tips til god fotsjekk:

• Undersøk føttene dine hver dag. Sjekk føttene under godt lys, og se etter skader og endringer i huden. Dersom du ikke klarer å se under føttene dine selv, bruk et speil. Legg det gjerne under senga. Da kan du sjekke under føttene dine hver kveld når du legger deg. Bruk eventuelt en selfiestang og ta bilde under føttene dine med mobilen. Da kan du lettere oppdage om det skjer endringer.
• Sjekk for tegn på infeksjon. De første tegnene kan være forhøyet hudtemperatur, fargeforandringer og hevelser.
• Se også etter hard hud, sprekker i huden, blemmer, små sår eller sopp mellom tærne, nedgrodde negler og liktorn. Smerter og ømhet i føttene viser at nervene er intakte.
• Ikke bruk kniv, saks eller barberblad på liktorner eller fortykket hud. Vær forsiktig med negleklipp. Ikke bruk liktornmidler, vortemiddel eller etsende salver.
• Oppsøk lege hvis du oppdager sår eller fotsopp. Sår må ikke bagatelliseres!
• Vask føttene ofte, gjerne hver dag. Bruk lunkent vann og en mild, nøytral såpe. Bruk ikke grønnsåpe, som myker opp føttene for mye. Ikke gni eller masser føttene tørre med håndkledet, det kan skade huden. Tørk godt mellom tærne. Fuktig hud mellom tærne kan lett bli utgangspunkt for betennelse. Ikke bruk fotbad ved sår i føttene.
• Smør føttene med fet fotpleiekrem, men ikke mellom tærne.
• Skift sokker ofte, helst daglig.
• Bruk gode og store nok sko. Ikke gå barbeint eller i sokkelesten. Kjenn etter om det er småstein eller andre uregelmessigheter i skoene før du tar dem på.
• Mosjoner regelmessig, og gjør fotøvelser for å styrke muskulaturen og bedre blodsirkulasjonen.
• Stump røyken. Røyking gir dårligere blodsirkulasjon.
• Gå til regelmessig sjekk. Det er viktig at føttene blir undersøkt regelmessig av en fotterapeut, diabetessykepleier eller lege. Dessverre finnes det ingen støtteordninger for det, men det er veldig fint om du kan prioritere besøk hos fotterapeut – og gjerne hos en med videreutdanning innenfor diabetes.